Dikt
Henrik Ibsens skrifter 2009
© Henrik Ibsens skrifter
Edering
Christian Janss (ansv.), Stine Brenna Taugbøl, Ellen Nessheim Wiger
Innsamling av materiale
Ståle Dingstad, Sverre Ingstad, Aina Nøding, Mette Witting
Kollasjonering og koding
Gry Berg, Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy, Nina Marie Evensen, Ingrid Falkenberg, Helene Grønlien, Åshild Haugsland, Ingunn Ims, Kari Kinn, Inger Marie Kjølstadmyr, Sigrid Larsson, Margit Sauar, Henninge Margrethe Solberg, Eivor Finset Spilling, Stine Brenna Taugbøl, Ellen Nessheim Wiger, Gunnhild Wiggen, Mette Witting, Asbjørn Aarseth, Ingvald Aarstein
Kommentering
Vigdis Ystad (ansv.), Asbjørn Aarseth (ansv.), Thoralf Berg, Jørgen Fafner, Narve Fulsås, Karl Gervin, Nils Grinde, Dag Gundersen, Jan Ragnar Hagland, Arnbjørn Jakobsen, Egil Kraggerud, Kristoffer Kruken, Else Mundal, Erik Mørstad, Øyvind Norheim, Aina Nøding, Kristian Smidt, Olav Solberg, Stine Brenna Taugbøl, Per Øhrgaard, Maria Alnæs (manusred.), Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy (manusred.), Gaute M. Sortland (manusred.)
[ved oppførelsen av Sancthansnatten 2. januar 1853]
| a | |
Hvor vi gaa paa Livets Vei | |
| B | | Følger os et Ord, som binder | |
| a | | Mangen blaa  Forglemmigei | |
| B | | I vor Krands af gamle Minder – | |
| c | 5 |
For vor Længsel, for vort Savn | |
| D | | Staar det som en stille Trøster, | |
| D | | Hviskende med kjendte Røster; – | |
| c | | Dette Ord er Hjemmets Navn. | |
| | | |
| a | | Saa Du ei, hvor Svalen drog | |
| B | 10 | Seent om Høst mod Sydens Sommer? | |
| a | | Men til næste Foraar dog | |
| B | | Atter den til Norden kommer. | |
| d | | Reden, hvor dens Moder sang, | |
| C | | Kan den aldrig mer forglemme; | |
| d | 15 | Didhen af en lønlig Trang | |
| C | | Drives den: der har den hjemme. | |
| | | |
| a | | Færdes Du paa fremmed Strand, – | |
| B | | Fly’r din Længsel over Havet | |
| a | | Mod det kjære gamle Land, | |
| B | 20 | Fjernt bag Bølgerne begravet. | |
| c | | Didhen, hvor din Vugge stod, | |
| D | | Vandrer Du i vaagne Drømme, | |
| c | | Bytter gjerne Druens Blod | |
| D | | For en Drik af Fjeldets Strømme. | |
| | | |
| a | 25 | Sidder Du en Vinterkveld | |
| B | | Ensom paa dit stille Kammer, | |
| a | | Øsende af Mindets Væld, | |
| B | | Stirrende i Ovnens Flammer; – | |
| c | |
Stævner ikke Tankens Flugt | |
| D | 30 | Mod den gamle Ammestue, | |
| c | | Hvor Du engang fromt og smukt | |
| D | | Sad som Barn ved Arnens Lue? | |
| | | |
| a | |
Og din Barndoms Eventyr | |
| B | | Og de gamle Melodier, | |
| a | 35 | Som i Livets Larm og Styr | |
| B | | Under Glemselskaaben tier, – | |
| c | | See, de stige atter frem, | |
| D | | Minde Dig om svundne Dage, | |
| D | | Medens dine Tanker drage | |
| c | 40 | Til det stille Moderhjem. | |
| | | |
| a | | Hjemmets Magt, som i vor Barm | |
| B | | Trofast følger os til Graven, | |
| a | | Raader ogsaa stærk og varm | |
| B | | Som en Sol i Kunstnerhaven. | |
| c | 45 | Skal en Blomme trives der, | |
| D | | Hjemlig Jordbund maa den favne; | |
| c | | Ellers vil sit Farveskjær – | |
| D | | Blommens bedste Pryd – den savne. | |
| | | |
| a | | Og hvor er ei Hjemmet rigt? | |
| B | 50 | Som en Hæk med Roser røde, | |
| a | | Som et fromt og deiligt Digt | |
| B | | Bølger Livet os imøde. | |
| c | | Er ei Folkets stille Færd | |
| D | | Høit i Li og dybt i Dale | |
| c | 55 | Billeder, som vel er værd, | |
| D | | At en Kunstnerhaand dem male? | |
| | | |
| a | | Sydens Slette pranger vel | |
| B | | Med Oranger og Plataner, | |
| a | |
Men paa Nordens stolte Fjeld | |
| B | 60 | Voxe dog de ranke Graner – | |
| c | | Er ei deres Hvælving lun, | |
| D | |
Har den ikke Duft og Skygge? | |
| c | | Hvi skal Kunsten sit Paulun | |
| D | | Blot i Sydens Lund da bygge? | |
| | | |
| a | 65 | Sæterjentens klare Lur | |
| B | | Klinger i de grønne Lier; | |
| a | |
Huldren slaar i Fjeldets Ur | |
| B | |
Klagelige Melodier. | |
| c | | Vaarliglet er Jentens Bryst, | |
| D | 70 | Huldrens Barm har Længsler stærke – | |
| c | | Denne Kval og denne Lyst | |
| D | | Er just Folkesindets Mærke. | |
| | | |
| a | | Og blir Barmen os for trang, | |
| B | | Kan den ei sin Fylde gjemme, – | |
| a | 75 | Maa vi lette den i Sang; | |
| B | | Fryd og Vemodssuk faa Stemme. | |
| c | |
Da vi søge Kunstens Hjem; | |
| D | | Thi det er jo der, at Folket | |
| D | | Kræve kan sit Liv fortolket | |
| c | 80 | Og forklaret stillet frem. | |
| | | |
| a | | Men det er ei hver en Fugl, | |
| B | | Som fik Lærkens Skjaldetunge, | |
| a | | Og den prøver fra sit Skjul | |
| B | | Dog saa godt den kan at sjunge. | |
| c | 85 | Tag med Skaansel da imod, | |
| D | | Hvad iaften her Dem bydes; | |
| c | | Husk, at ikkun Fod for Fod | |
| D | | Kan en Kunstnerbane brydes! | |
| | | |
